Kestrel målerne har mange forskjellige egenskaper, for å se de forskjellige målerne kan du klikke her.
Cubic feet per minute (CFPM or CFM) er et mål hvor mange kubikkfot gass (primært luft) som passerer et bestemt punkt pr. minutt. Jo høyere CFM verdi jo bedre ventilasjon, for å konvertere kubikkfot til kubikkmeter pr. time er det bare å multiplisere med 1.699. Av Kestrel målerne er det spesialmåleren Kestrel 4300 som dekker dette behovet.
Dette kan f.eks være i den retningen man ønsker å fly eller en tenkt kulebane. Den kalkuleres ved å multiplisere vindhastigheten med kosnius av vinkelen mellom vinden og den gitte retningen.
Denne måles bare av Kestrel 4500 som og er tilgjengelig med dataoverføring med blåtann og i vår militærserie.
Dette kan f.eks være i den retningen man ønsker å fly eller en tenkt kulebane. Den kalkuleres ved å multiplisere vindhastigheten med sinius av vinkelen mellom vinden og den gitte retningen.
Selve temperaturmåleren er den "krøllete" metalltråden du ser ca. midt på måleren til venstre på bildet til høyre. Siden den er ekstern slipper man situasjoner hvor man holder rundt måleren og får feil resultater. Det gjør det og mulig å ha måler som reagerer raskt. Man kan og måle vann og snø temperatur.
Siden alle Kestrel målere er vanntette, flyter og blant annet er falltestet er det bare å kaste den i vannet for å se hvordan temperaturen er.
Relativ luftfuktighet er definert som forholdet mellom partielltrykket til vanndamp, i en gassblanding av luft og vann, og vanndampens metningstrykk ved en viss temperatur. Relativ luftfuktighet blir uttrykt som prosentandelen av vann i luften. Kaldere luft har mindre avstand mellom molekylene og kan ikke holde på like mye vann som varmere luft. Derfor vil den relative luftfuktigheten være høyere for kald luft enn for varm luft når volumet er det samme. Relativ fuktighet, Rf, blir regnet ut som følger:
Fuktighet er et mål på mengden vanndamp i luft, og ikke den totale mengden av damp og flytende vann. For å få skyer og regn, må luften nå 100 % relativ fuktighet, men bare der skyene blir dannet eller der regnet oppstår. Dette skjer vanligvis ved at luften blir hevet og så avkjølt. Vanligvis faller regnet ned i luft med mindre relativ fuktighet. Noe av vannet i regnet kan fordampe inn i luften mens det faller, og på den måten øke fuktigheten, men sjelden nok til at fuktigheten blir 100 %. Faktisk kan regn som faller mot bakken være kaldt nok til å kondensere vanndamp fra varm og fuktig luft, og på den måten minke den relative fukten.
Luften kan inneholde mer vanndamp når temperaturen øker. Vanndampens likevektspartialtrykk øker med økende temperatur og dermed kan mer vann fordampe. Luften har ingenting å si for fordampingsprosessen, og selv om vanndampen var den eneste gassen til stede ville den ha kondensert.
Duggpunktet er knyttet til relativ fukt. Høy relativ fukt indikerer at duggpunktet er nærmere lufttemperaturen. Hvis den relative fukten er 100 %, vil duggpunkttemperaturen og lufttemperaturen være like. Hvis man har et konstant duggpunkt vil den relative fukten minke når lufttemperaturen øker. Dette er årsaken til at tropisk klima kan ha lav relativ fukt og likevel kjennes ubehagelig.
Man pleier å føle ubehag ved høye duggpunkt. I Vest-Agder kaller man dette for «joglefall» (doggfall) som varer til det meste av fuktoverskuddet er blitt til duggdråper. De som er vant med kontinentalklima starter å kjenne seg ubehagelig når duggpunktet kommer opp mellom 15 og 20°C.
De fleste typer tåke oppstår når relativ fukt når 100 % på bakkenivå. Tåke kan dannes brått, og løses opp like brått, avhengig av på hvilken side av duggpunktet temperaturen er
